I dag har Larissa vært litt rampete. Hun setter nok ikke pris på at jeg «sladrer» om henne på denne måten, men det får hun bare finne seg i 🙂
Jeg hadde vært ute med henne rundt 13.00-tiden. En time senere, oppdager jeg med en tilfeldighet at utgangsdøren sto oppe. Ingen Larissa var å finne verken i stuen, på badet eller på soverommet. Jeg og samboeren min gikk ut og ropte og jeg blåste i innkallingsfløyten. På gangstien, som er rett ved siden av en ganske godt trafikkert vei, kom hun galopperende mot oss, glad og fornøyd. Hun løp en tur bak huset før hun ble med oss inn. Da gjenstår det å se om hun har spist noe uheldig og får enten oppkast eller diaré i løpet av natten.
I dag når jeg luftet henne, kom det syklende en ung jente forbi. Da gjorde Larissa noe jeg har fryktet lenge at hun kan gjøre, nemlig å løpe mot sykkelen for å ta kontakt. Det gikk heldigvis bra denne gangen.
Og i kveld hørte vi plutselig en lyd inne fra stuen. Samboeren min, som ser litt, løp inn mens jeg kom etterpå. Da hadde Larissa veltet et glass på stuebordet. Hun hadde trolig forsøkt å få tak i bollen med litt godt luktende chips som stod midt på bordet ved å hoppe opp på bordet med forføttene. Det er andre gang hun gjør denne «øvelsen». Heldigvis var det bare litt vann i bunnen av glasset som var fra smeltede isbiter.
Ja, så i dag tror jeg at jeg kan tillate meg å kalle Larissa for rampejente! 🙂