I dag når klokken var litt over 15.00, ringte det på døren og Larissa ventet på utsiden. Hun ble glad for å se meg igjen. Hun gikk ikke rundt og rundt slik hun pleier, men hun stilte seg logrende opp og borret hodet sitt inn i halsgropen min og sto slik lenge til henne å være. Hun er jo veldig søt og fin jente. For å unngå mye hopping ved gjensynsglede, setter jeg meg ofte ned på huk til henne. Damen synes det er artig å se hvor god kontakt vi har med hverandre. Det var godt å få henne på plass igjen. Jeg har savnet henne mye og har gledet meg til å se henne igjen. På søndag morgen tar vi begge turen over fjellet igjen og skal være på Hurdalsenteret frem til onsdag. Der tror jeg det kommer til å være to andre førerhunder også. Det blir spennende å se hvordan Larissa reagerer mot de. Larissa er veldig sterk når hun ser en annen hund, sier damen, og damen klarer ikke å holde henne igjen. Jeg klarer å holde Larissa igjen, men hun er sterk. Jeg ser også for meg at jeg har noen litt tydligere «nei» enn damen også.
Damen fortalte at i dag tidlig hadde hun sparket hardt til et bordbein og hun satt seg ned på en stol og au-et seg. Da kom Larissa og hoppet opp i fanget hennes med forlabbene. Noen som vet hva hun her forsøkte å kommunisere eller gi uttrykk for?
Betyr dette du skriver at Larissa får til selv å bestemme når hun er hos damen om hun vil hilse på en annen hund eller ikke+ I så fall lurer jeg litt på hvor bra det er i forhold til dette du jobber med rundt hundeinteressen at damen passer henne såvidt mye? eller misforstår jeg nå? tenker at hunder jo lærer av det de erfarer og at det dermed kan være vanskeligere for deg som ikke ser å håndtere henne om hun får lov til andre ting hos damen?
Hun prøvde nok bare å være blid og avledende mot damen da hun hoppet opp på henne da hun hadde vondt.