Mitt første møte med Hordaland førerhundklubb

Når jeg kom av bybanen, ble jeg møtt av en hjelpetrener som gikk veien til Norges Blindeforbund sammen med meg. Det tar nok fortsatt noen ganger før ruta sitter, men det er jo blant annet dette man har hjelpetrenere til. Vi var 6 eller 7 førerhundbrukere og 4 hjelpetrenere og en aspirant. En hjelpetrener trener ikke førerhunder, men hjelper bruker til å jobbe bedre og riktigere med sin hund. Det er flott miljøtrening for hundene å skulle ligge 7 hunder samlet rundt et bord uten leking og hergjing.

I dag var planen at vi skulle gå rundt kvartalet og i ruta skulle to av trenerne gå å være et forstyrrende element med sin private hund. Samtidig trente vi på kanter. Larissa var, ikke overraskende, svært interessert i de to hundene, men ved siste passering gikk hun ganske rolig forbi og bare snudde på hodet. Larissa har nok fått litt i minste laget med bytrening det siste året, så vi måtte terpe litt på kanter. Ofte stoppet hun ikke eller hun stoppet når det vaar et par meter igjen. Ellers var hun flink og holdt en fin linje midt på fortauene. Jeg synes også at hun ble bedre på kanter etter denne lille treningsøkten. Jeg kan av helsemessige årsaker ikke gå for fort for tiden, og dette er noe som kommer til å vare en stund, og jeg ser jo at hun er mer snusete, nettopp fordi vi ikke har den hastigheten hun er vant til. Men dette tar vi som en utfordring. Vi luftet henne og hun tisset med en gang og kom bort til meg. Hun fikk litt kos og en liten godbit.

Vi samlet oss igjen i lokalene i Norges Blindeforbund og oppsummerte dagen. Jeg sa at denne samlingen hadde gitt mersmak og jeg så at både Larissa og jeg hadde behov for disse treningene. Jeg hadde jo fryktet at jeg kom til å bli dårlig mottatt fordi jeg har en hundeinteressert hund og at Larissa ikke skulle være flink nok. Jeg ble godt mottatt og jeg så at det var ikke bare Larissa som var interessert i andre hunder. Hun er nok ikke blant de flinkeste, men heller ikke blant de dårligste. Målet mitt er ikke å ha en perfekt hund på alle måter, for det tror jeg ikke er mulig å oppnå, men jeg vil ha en hund som fungerer godt for meg.

Etter samlingen fulgte en annen hjelpetrener meg tilbake til bybanen og Larissa jobbet fint. Men når jeg skal lære veien tilbake fra et sted, sier det krasj i hodet mitt. Jeg blir så lett forvirret. I morgen skal jeg sette meg ned med tegningene av veier og kryss instruktøren tegnet for meg og lese de faktisk på hodet. Kanskje det kan hjelpe meg.