I går kveld rundt 20.45-tiden ringte det på døren og Larissa sto utenfor. Hun var glad for å se meg igjen og gjensynsgleden gikk begge veier. Damen synes det er så hyggelig å se hvordan hun koser seg når hun kommer hjem her. Godt å ha henne rundt meg igjen. Jeg gleder meg til mandag – da er vi begge sammen igjen og alt er normalt.
Planen i dag var å møte assistenten min på kjøpesenteret, men samboeren min kunne fortelle at de har lagt om veien en del og satt opp gjerder. Det er i forbindelse med utbyggingen av bybanen. Det prosjektet kommer til å vare i noen år, så jeg må lære meg den nye veien. Jeg fikk den forklart i dag, men hadde ikke lyst til å legge ut på en usikker rute når det er lenge siden vi har jobbet sammen. Snakk om å ha hodet med seg… Jeg har noen knagger hvor jeg henger fra meg seler, kobbel og flexiliner, og jeg letet og letet etter selen, men fant den ikke. Da tok jeg den finske selen og kneppet den på henne, og da finner jeg plutselig ut at den engelske selen har jeg treddd inn på armen *flau*. Jeg gadd ikke skifte sele, så det ble en seletur med den finske selen i dag. Vi skulle møte samboeren min som kom med buss. Selv om Larissa må ha sett samboeren, skjente hun litt mot høyre og ut i bilbanen parallelt. Jeg hørte det ikke, men fra «vibrasjonene» i selen, lurer jeg på om hun laget noen lyder. Kanskje hun så en hund på andre siden av veien? Samboeren min fikk oss på rett retning, og vi gikk tilbake og krysset på nytt og nå gikk det bedre. Hun la i vei til stolpen hvor hun fikk godbit. Over veien og inn på butikken. Ved smågodt-hyllene må hun sitte (for å ikke spise det godteriet som er falt på gulvet), og mens hun satt der og ventet, tilkalte de mer hjelp i kassen og Larissa kom med et lite bjeff når det plonget. På vei ut igjen og på parkeringsplassen, valgte hun i dag å ta en «snarvei» mellom to biler, men ellers hadde hun fin retning og hun fant sannelig riktig stolpe der igjen. Hun fikk anledning til å tisse litt før vi gikk inn.
Jeg brukte den finske selen under samtreningskurset, men byttet ganske fort over til den engelske. Det gjør jeg nå også. Jeg synes – og vi alle har ulik smak – at den engelske selen er best. Men det kan jo hende at jeg hadde likt den finske selen bedre hadde jeg gått med en annen hund. Jeg føler jeg har bedre kontroll over hundens bevegelser i den engelske selen så lenge hunden har trekk i selen.