På ettermiddagen søndag, kom Larissa tilbake for å bo her fast. Jeg kjenner på hennes ene hofte at hun har noen skårper. Tankene mine gikk med en gang til våteksem, men det er helt tørt, men ikke tørre nok til å pirkes av. I dag fant jeg også et område på pelsen som kunne ligne på våteksem, men det kan også være noe hun har fått i pelsen. Hun skal uansett dusjes i morgen. Det blir godt for henne, for nå klør hun seg en god del. Hun har vært litt «ustabil» i avføring. Noen ganger kan det gå et døgn mellom hver gang hun gjør noe, selv om hun får lufting tre-fire ganger i døgnet, mens i dag har hun vært på do tre ganger hittil.
I dag dro vi til kjøpesenteret. Meningen var å prøve en ny og kortere vei, men den veien innebærer en ekkel sprinkeltrapp med ganske store firkanter som vil gjøre vondt på hundepoter. Jeg forsøkte derfor å sette på hundeskoene som jeg kjøpte til henne for noen måneder siden, men det var ikke så lett. Hun mer hoppet fremover enn å gå og skoene vred seg på foten. Det ble til at vi lot skoene bli igjen hjemme og vi prøvde oss på en ombygd vei. Jeg hadde med meg samboeren tre skritt bak, for nå prøvde vi å gå den nye veien som de har laget pga. arbeidet med bybanen. Larissa var flink og gikk riktig i svingene på den nye veien ganske bra. Vel nede ved kjøpesenteret, pleier jeg å gå rett frem og gjennom parkeringshuset, men også der har de stengt. Nå må vi gå til høyre og krysse en gate før vi igjen går til venstre og kommer inn i parkeringshuset fra andre siden. Den veien er jeg ikke helt sikker på, så der må jeg nok gå et par ganger med noen bak meg før jeg blir sikker nok på å klare det selv.
Når vi satt på en benk og pakket litt om i ryggsekker o.l., kom det en dame som spurte om hun kunne få hilse på Larissa som lå på gulvet med sele på seg. Først sa jeg «helst ikke nå når hun har sele på seg», men damen ble bare stående. «Jeg kan jo ta av henne selen, så kan dere hilse» sa jeg og kneppet av selen. Larissa forsto med en gang at hun fikk lov og hilse og logret og gjorde seg til. Damen sa at hun inntil nylig hadde hatt en lignende hund som nå var avlivet. Vi hadde med oss så mye hjem, at vi innvilget oss en drosje. Det er ikke lange veien og koster ikke så mye.