I dag var assistenten min her. Larissa blir så glad for å se henne. Hun går til døren når hun hører at bilen parkeres utenfor. Jeg åpner døren, ber henne sitte fint ned til hun har fått parkert bilen og når jeg sier ”vær så god”, løper hun assistenten min i møte hoppende og dansende bortover. I dag var det tid for den ukentlige dusjen. Hun er bedagelig av seg og vil sitte mest mulig.
Vi dro til Lagunen i dag. For å ha et sikkerhetsnett når jeg gikk den andre nye veien jeg gikk en gang med hjelpetrener og en gang med samboeren min, gikk samboeren min noen skritt bak for å se om det gikk bra. Hun kikket veldig til høyre når vi gikk forbi noen hvite striper som krysset veien til høyre for meg, men hun fortsatte svingen og vi var på kjente steder igjen. Da gikk min samboer på Claes Ohlson og jeg gikk først til posten. Larissa svingte mot inngangen til posten før jeg ga noen instrukser. Heis er hun også blitt flink til å søke opp. Jeg husker i begynnelsen at hun ville forte seg ut av heiser, men nå går hun rolig ut, som den lille verdensvante frøkenen hun er. I dag virket kundebehandleren litt sur på meg fordi jeg ikke hadde trukket kølapp. ”Dere bruker et system som er umulig for blinde å bruke” sa jeg, og hun svarte at det var jo bare for henne å rope opp nummeret. ”Nei, jeg skal lese lappen med nummeret også”. Det var hun enig i. Vi søkte veien ut og gikk deretter på apoteket. Der var det litt kaotisk med en del folk ved første kasse til venstre når når man kommer inn. Men jeg fikk til slutt hjelp ved å henvende meg til den disken som selger alt som ikke er reseptbelagt. Hun fulgte meg til en ledig kasse. Larissa søkte flott ut veien ut fra apoteket blant mange hyller og folk. Deretter gikk vi på Egon og spiste middag. Larissa var flink og lå stille der hun ble bedt om å legge seg ned.
Jeg sa til min samboer mens vi spiste på Egon, at jeg synes ikke Larissa brydde seg så mye om andre hunder. Det skulle jeg ikke sagt. Akkurat i det jeg skulle krysse en tofeltvei, møtte vi en liten hund, og Larissa rykket til i selen og bjeffet. Jeg ga henne to harde korreks, hunden var passert og Larissa tok frem konsentrasjonen sin på å være førerhund igjen. Etter at vi kom hjem, har hun stort sett ligget i sengen sin og slappet av.
