I dag ringte jeg veterinæren. Vaksinen til Larissa er nå ankommet apoteket i Vest-Telemark. Min far skal hente den på onsdag og innom veterinæren for å få med seg sprøyter og alt annet man måtte trenge. Han sender det til Bergen. I begynnelsen skal hun ha hyppige injeksjoner av vaksinen som er laget enestående for Larissa og det hun reagerer på. Dette blir spennende. Jeg krysser alt jeg har for at Larissa skal bli kvitt allergien sin. Det er 1/3 sjanse. Hvis den ikke virker, er jeg redd jeg blir nødt til å vurdere å få ny hund. Jeg synes ikke jeg kan utsette Larissa for husstøvmidd i kanskje 120 døgn i året, hvor hun blir nødt til å gå på kortison og hyppig dusjing for å ikke klø seg halvt ihjel. Det er ikke fristende med ny hund. Nå har Larissa og jeg jobbet sammen i mer enn halvannet år, og vi kjenner hverandres vaner og uvaner. Vi har rett og slett blitt et godt arbeidende team. Jeg stoler på henne, selv om jeg får lyst til å ta over styringen, men det ender som regel med at hun har rett.