I kveld tok vi selen på og gikk på en vei vi ikke har gått alene før. Jeg visste jeg skulle gå til toppen av bakken, og når det flatet ut, skulle jeg krysse veien og inn på en sidevei. Først havnet jeg i tunet til en eller annen, men vi snudde og gikk ut igjen. På neste forsøk fant vi sideveien. Den eldre damen så meg gjennom kjøkkenvinduet og fikk hanket meg inn riktig. Vi hadde gått noen meter for langt. Larissa ble som vanlig glad for å se henne, og jeg kneppet av henne selen. Jeg hadde med meg et strikketøy jeg trengte litt hjelp til. Jeg har begynt på et skjørt i fargen kongeblå, og det ble en utfordring å telle 240 masker og begynne på strikketøyet rundt og rundt uten at det skulle være vridd. Dette med strikking går i rykk og napp, men det er greit å ha noe i hendene når jeg sitter og er sosial på kursene jeg jobber med. Hvis jeg orker, kunne jeg tenke meg å strikke en vest i samme farge, men vi får se. Tidligere på dagen hadde den eldre damen tatt Larissa med på en god tur mens jeg dro på et kjedelig møte hvor jeg ikke trengte hund. Når vi skulle dra hjem rundt 22.00-tiden, fikkk jeg litt problemer. Jeg forstod ikke hvor jeg skulle gå for å komme over på det andre fortauet, men jeg fikk hjelp av den eldre damen. Hvor vi gikk, vet jeg ikke…