Jeg og den eldre damen dro til dyreklinikken til time kl. 16.30. Larissa skulle få ny injeksering. Nå fikk hun 0,4 ml. Den eldre damen var med for å se hvordan det ble gjort og hun fikk prøve selv med saltvannoppløsning tre ganger. Man setter på sprøytespissen og trekker opp riktig mengde i sprøyten. Ofte følger det med litt luft, og man skulle knipse på sprøyten for at den skulle gå opp. Deretter bruker man tre fingre til å lage et «telt» hvor man setter sprøytespissen litt under huden, trekker litt opp for å se at det ikke kommer noe blod i sprøyten og injekserer det som skal injekseres. Larissa merket det knapt. Meningen er at denne eldre damen skal gjøre det for meg heretter. De på NAV er ikke sikre på om jeg får dekket reisekostnadene til veterinær, men om jeg ikke får det, kommer jeg til å anke. Drosje har vært eneste fremkomstmiddel for meg når veterinæren først anbefalte at imunterapi burde påbegynnes mens jeg var på Hurdalsenteret i tre uker.
Jeg spurte veterinæren om man måtte gå på denne vaksinen livet ut eller om man kan stoppe. Hun mente hunden burde gå på den i noen år eller kanskje livet ut. Ofte sluttet man etter første runde på 9 mnd., og hunden virket frisk i et halvt år, og så kom det tilbake. Da må man starte på nytt, med svært små doser hyppig og større doser mer sjeldent før man er opp i 1 ml. én gang i måneden, som er vedlikeholdsdosen.
Vi tok Larissa på vekten. Det er litt vanskelig å si, siden hun ikke står eller sitter helt rolig, men rundt 24,5-25,0 kg lå hun på. Hun har med andre ord lagt på seg 1 kg siden sist veiing, men Larissas anbefalte kroppsvekt er på 26 kg.