Nå er 19 dager på samtreningskurs på Veiviseren overstått. Tiden har
gått utrolig fort sammenliknet med ukene før samtreningskurset der jeg
ventet og ventet på å få ny hund.
Vi har fått utrolig god mat, forrett, hovedrett og dessert. Kjøttet vi
har fått har alltid vært fantastisk magert med god smak på poteter og
saus. Kona til lederen av skolen fortjener all takk for sine kunstverk
på kjøkkenet!
Vi har hatt mye trening. En økt før lunsj og en økt etter lunsj. Også
lørdag og søndag er det noe opplegg på formiddagen. Når jeg fikk Oda,
satt vi og tvinnet tommeltotter lørdag og søndag. På Veiviseren skjedde
det litt hele tiden.
Det har vært noen krevende uker. Man skal bli kjendt med en ny og ung
hund som gjerne kan finne påå noen sprell. Det er en stor overgang fra
en gammel og erfaren hund til en ny og nysgjerrig hund. Det gir en god
start å kunne være på en førerhundskole, hvor det er lett å finne frem
og orientere seg. Et sted hvor man blir servert alle måltidene. Hvor
klær kan vaskes. Hvor man ikke har andre forpliktelser enn å stå opp
til rett tid og ta seg av og bli kjendt med den nye hunden.
Mange sier at å skulle begynne med sin nye hund er vanskeligere enn å
få sin første hund. Jeg synes det var verre å få min første hund. Nå
vet jeg mye mer. Jeg vet hvilke uvaner jeg lærte den forrige hunden og
vil ikke gjøre det samme om igjen. Mange sier at det er vanskelig å
bytte hund fordi man sammenlikner hundene hele tiden. Det har ikke jeg
opplevd. Larissa og Oda er så forskjellig på alle måter at det ikke går
an å sammenlikne de. Heller ikke i selearbeidet sammenliknet jeg
Larissa med Oda. Det kan jo ha noe å gjøre med at jeg var uten hund i 2
mnd. før jeg fikk Larissa.
Er det noe jeg skal sette fingeren på, er det informasjonen vi fikk før kurset, eller den totale mangelen på informasjon. Ikke en e-post eller brev med informasjon. Jeg fikk først vite hvilken hund jeg skulle få når jeg selv sendte en SMS med spørsmål’ fredagen før kurset.