Nå har Larissa vært hos foreldrene mine i noen dager. Hun er lettvin å ha i hus. Jeg har soverommet mitt nede i kjelleren. Der er det en stor og bred gang med vegg til vegg-teppe. Når Oda ble dusjet, elsket hun å rulle seg og gni seg ned i dette teppet. To ganger har Larissa satt seg ned og tisset på dette teppet, selv om hun nettopp har vært ute og gjort fra seg. I sommer var det en annen hund som også gjorde fra seg der. Instruktøren trodde det var en form for markering. Det siste halvannet døgnet har hun ikke fått mulighet til å gjøre fra seg flere ganger på teppet. Jeg tar henne med opp rett etter at hun er ferdig med å spise og jeg tar henne med inn på soverommet med en gang når jeg skal legge meg. Jeg håper ikke dette er noe som vedvarer når vi kommer hjem.
I mmorgen skal jeg fly med Larissa for første gang. Det er et lite propellfly. Jeg er spent på hvordan hun vil takle å gå opp og ned i flytrappen. Hos foreldrene mine var hun svært skeptisk til trappen ned i kjelleren. Hun gikk den nølende ned første gang mens jeg gikk ved siden av henne, roste henne og holdt løst i halsbåndet me en finger. Nå går hun opp og ned som bare det!
I formiddag dro jeg opp til busstasjonen hvor jeg hadde gjort avtale om at jeg og Larissa kunne øve på å gå ut og inn av en buss som ikke var i bruk. Hun fant bussdøra selv og første gang spratt hun opp alle trinnene i ett, men senere fikk jeg henne til å gjøre slik jeg gjør på busser. Jeg får henne til å stoppe med forlabbene på første trinn, og deretter går vi rolig opp resten av trappen. Når vi går ut av bussen, har jeg henne bak meg og hun kommer ned trappen etter meg. Hun var riktig så flink! Jeg har også prøvd å sitte med Larissa mellom føttene mine i forsetet på en bil. Det gikk over all forventning. Larissa krøllet seg sammen og la seg straks ned.