Jeg hadde kuttet opp og stekt 5 kyllingfilleter (ca. 1 kg) og satte tallerkenen med de stekte kyllingbitene på komfyren. Jeg satt på kontoret med PC-en da jeg hørte noen lyder fra kjøkkenet. Jeg trodde først at Flex hadde fått tak i bollen som fôret sto til oppbløtning i, men den har jo et lufttett lokk… Men derimot, når jeg så på de stekte kyllingbitene, var de blitt halvvert… Jeg ble litt morsk i stemmen og lukket døren til kjøkkenet, men gjort var gjort, og det nytter ikke å være sint på en hund etter at noe har skjedd. Da er det for sent og hunden skjønner ikke hva den har gjort galt. Jeg tok på meg jakke og sko og selet på Flex. Vi gikk på butikken og kjøpte mer kyllingfillet. Når jeg forsøker å komme inn i butikken, går Flex først inn der handlevognene står plassert. I dag fikk jeg en vennlig dame til å vise meg hvor jeg egentlig skal gå, og jeg snakket litt med min kjære om det når han kom hjem fra arbeid, slik at jeg vet hvordan det ser ut. Når Flex finner handlevognene, skal vi litt til venstre, mellom handlekurvene på venstre side og handlevognene på høyre side. Det er sjelden jeg går med personalet rundt i butikken fordi jeg mener det er sløsing av ansattes ressurser, men i dag gjorde jeg det fordi jeg ville se utvalg og priser på kyllingfillet. Han var ikke helt stødig i ledsaging, og vi holdt på å velte en stabel med brus. Jeg fikk det jeg skulle ha, betalte, pakket ned i sekken og vi gikk hjem. Jeg legger merke til at Flex har begynt å vende snuten nedover når vi kommer til en stolpe, og snuser der istedenfor å ha fokus på det vi skal gjøre. Vet ikke helt hvordan håndtere det… Vi kom oss hjem. Jeg fikk delt opp kylling og stekt den – for andre gang. Mat ble det! – Og Flex fikk nok middag når han spiste en halv kilo kyllingbiter…