I går tokFlexog jeg oss en tur på butikken en halv time etter at de hadde åpnet. Det var omtrent ingen kunder, og ingen kunder i kassen, den jeg pleier å orientere meg litt etter. Etter litt frem og tilbake fant vi kassen og damen tilkaldte hjelp. Han brukte 5 min. og så var alt handlet. De ansatte, som har jobbet en stund, vet jo hvor varene er og finner de med en gang. Jeg fikk t.o.m. hjelp til å pakke ned i sekken. Jeg takket for god service og vi gikk hjem.
Upåklagelig førerhundteknisk. Jeg merker veldig tydelig at billistene harr stor respekt for førerhunden. Når jeg skal krysse, tar jeg markeringsstokken 45 gr. ut og begynner å gå. Jeg registrerer at de blir stående litt lenger enn nødvendig når vi har krysset veien. «Så fantastisk hva disse førerhundene kan» forestiller jeg at de tenker og ser på oss 2-3 sek. lenger enn nødvendig og kjører.
I dag gikk vi også en tur til butikken. Jeg mente å tro at Flex svingte sakte mot venstre. Noen sto og spylte en bil med høytrikksspyler. Jeg trodde vi hadde kommet på venstre siden av butikken. Vi snudde og jeg forsøkte å lytte etter trafikken på storveien. Flex stoppet for en kant opp, og jeg innså at det var blinde meg som hadde forvirret min egen førerhund. Han markerte kanten som går oppover i svingen fra butikken. Vi forsøkte på nytt å finne døren, og denne gangen stolte jeg på Flex -og han hadde stødig kurs og vi gikk forbi høytrykksspyleren. Han fikk en godbit innenfor butikkdørene. Vi fant fint disken og fikk hjelp. På vei hjem var han mer interessert i å finne postkassen enn å fokusere på en liten gneldrete hund, som trolig ble dratt med av eier, for det ble plutselig stille, og Flex var ikke overivrig, slik han blir når han ser en annen hund, når vi gikk hjemover. Jeg sa «søk høyre vei» og han kikket på meg og ble litt usikker. Min feil. Jeg forsøkte med «søk venstre vei» og han logret og fant oppkjørselen til huset. Han fikk sannelig en godbit der også.