I dag fikk jeg en hastetime hos legen miin. Flex og jeg hadde 20 min. på oss til å komme til legesenteret. Jeg hev på meg en tyynn fleece-jakke og veske og Flex selen, men selen måtte av når han gjorde tegn til å ville tisse. Deretter jogget vi 3/4 av den 2 km lange veien. Jeg var glad vi hadde jogget, for om vi hadde gått forbi et nytt anleggsområde litt senere, hadde vi gått i dét de begynte å knuse stein. Det kunne blitt en ubehagelig opplevelse for både Flex og meg. Nå bare snudde Flex seg litt for å se om det skjedde noe, og vi jogget videre. Han senket farten når vi kom til et gruslagt og litt ujevnt området og jeg roset ham.
Inne på venterommet og inne hos legen var Flex flink til å ligge stille. Jeg hadde ham i sele, for det tok ikke så lang tid. Jeg må tilbake på mandag før kl. 10.00 for å ta blodprøve. Da tar vi oss en liten joggetur igjen. På vei hjem gjorde Flex tegn til at han måtte på do. Jeg lot ham gjøre sitt fornødne i noe busker, men når vi kom til lufteplassen hans, stoppet han på nytt. Jeg tok ham i flexiline og han måtte gjøre fra seg enda en gang. Jogging setter fart på systemet.