Vi gikk på butikken, denne gangen med godbiter i lommen, og jeg ga ham godbiter høyt opp på stolpen. Ingen snusning. Ute på parkeringsplassen hørte jeg at det var noe stort fremfor meg. Jeg lot Flex jobbe, som valgte å gå til høyre og deretter 90 gr. venstre i en relativt trang passasje mellom to biler. Jeg roset ham mye. Jeg ble stolt på hans vegne. Han løste en krevende oppgave på en perfekt måte. Akkurat slik førerhunder skal jobbe. Det «store» fremfor meg var trolig en varebil.
Når vi kom inn i butikken, hørte jeg et «pling» for å tilkalle hjelp. «Stamkunder, vet du» sa mannen i kassen. En annen ansatt kom og fant varene jeg skulle ha. Der pakker de t.o.m. varene mine ned i sekken. Jeg takket for god service og gikk. Når jeg ber Flex om å søke opp postkassen, går han først til et kratt for å snuse. Jeg gir ham et lite «dask» på snuten med markeringsstokken og gjentar «søk post» og han finner postkassen. I dag var det også en godbit litt nede i postkassen. Ikke verst! Han gikk fint hjem etter å ha tisset litt. Han ledet meg fint frem til døren mellom sementblander og annet jeg ikke forstår meg på…