Jeg tok på regnjakke på meg selv og «regnkappe» på Flex og dermed gikk vi til legekontoret. Flex var flink i dag. Han ville vel og merke krysse hovedveien. Det er litt mer spennende der, og bilene stoppet, for de trodde vi skulle krysse veien… Litt flaut… Siden jeg synes strekningen er så lang å gå, begynte vi å jogge. «En mann med hund, en mann med hund» hørte jeg noen si og vi slakket på farten. «Nå passerer jeg deg med en hund på din venstre side». Flex ville selvfølgelig prøve å hilse. Så utrolig flott og fornuftig gjort av denne mannen. Han gjorde sitt til at jeg kunne kontrollere Flex. Noen hundeeiere smyger seg forbi og later som om de er luft.
Vi jogget videre. Flex var ganske våt på hodet og bein, men ellers tørr. Jeg lot ham ligge med regnfrakken på inne på venterommet og legekontoret. Den var blitt så skitten at det hadde blitt mer gris om jeg hadde tatt den av ham. Ut i regnet igjen. Ingen ting å bemerke på veien. Han er flink når vi passerer det noe ujevne underlaget med grus. Da går han litt skrått fremfor meg. Jeg vet ikke om han kikker bak på meg – eller kanskje det er jeg som er innbilsk. Vi gikk videre på butikken. Jeg tenkte det gikk fint siden vi kun skulle ha tre ting. Flex fant stolper og ledet meg flott mellom to biler. Jeg sa at jeg ville ha 400 g torskefilet, tre appelsiner og ett eple. Når jeg kom hjem, hadde jeg fått 500 g laks – det lønner seg visst å ha handleliste… På vei hjem lot jeg Flex gå litt lenger før jeg sa «søk post», og da gikk han direkte til postkassen. Han er flink til å finne veien opp og ledet meg flott mellom utstyr til arbeiderne som jobber utenfor her for tiden. Men våte var vi! Siden regnfrakken dekker rygg og lår i tillegg til brystkassen, var det buk og bein, i tillegg til hodet som ble litt «leke-kosing». Jeg måtte gå og skifte skjørt… Når man går med en førerhund like ved venstre bein, kan man bli ganske våt og skitten. Vel, vel, godt å komme hjem.
Jeg hadde en lang og fin samtale med førerhundinstruktøren som har hatt oppfølgingen med meg og Flex. Vi snakket litt om møte med andre hunder og hva jeg skal gjøre med Flex og denne kakespisingen han har begynt med. Jeg kommer til å legge et par gode middagspølser på ytterst på kjøkkenbenken og binde en tråd fast i pølsen som har bundet skjeer o.a. metall som lager lyd, som han da får i hodet, ned på gulvet og med mye bråk. Når jeg hører det, skal jeg si med streng stemme f.eks. «hva gjør du nå? eller «nei, gi faen Flex» (det siste var mitt forslag). Om det der repeteres et par ganger er det lov å håpe at han blir kurert, eller kanskje han finner ut at det er forskjell på pølse og kake?