Når jeg går til bybanen, må jeg igjennom et område hvor de driver anleggsarbeid på tre kanter av meg. Jeg tenker når jeg hører bråket fremfor meg at «her hadde jeg aldri turt å gå uten hund». Det durer, det skramler, det piper, det dunker – ja det er mange høye lyder. Og Flex går trygg inn i bråket og finner vei. En gang måtte vi passere en lastebil som sto stille på tomgang. Flex fant beste vei.