Etter morgenluftningen gikk jeg og Flex en liten tur til butikken for å handle inn noen varer til dagens middag. Ved den lille avkjørselen stoppet han for kanten istedenfor å gå litt til høyre der de hvite stripene var. Jeg tok ham tilbake tre ganger, men vi lykkes ikke. Siste gang gikk jeg mot høyre der stripene er og roste ham. Nå begynner han å bli kjent på butikken og vet hvor vi skal for å komme til kassen. Jeg går dit for å be om hjelp til å handle. Det var omtrent ingen kunder i butikken, kun en eldre mann som sa «å, så fin og flink en bisk». Jeg bare smilte til ham og gikk forbi.
På vei hjem tok vi helt om og trente på overgangen igjen. Flex gikk feil, men på forsøk nr. 2 klarte han det og fikk ros og godbit. Vi forsøkte enda en gang og han klarte det!
Når det kommer til butikker og få hjelp, har jeg en litt artig hendelse å fortelle om som skjedde for noen uker siden. Jeg stilte meg i kø for å få hjelp, men jeg la etter hvert merke til at de andre kundene kom forbi meg i køen. Det er mulig jeg sto litt til venstre. Jeg gjorde meg til kjenne med å si «unnskyld» og kassedamen hjalp meg. Jeg spurte om hun ikke hadde sett meg. «Jeg trodde du så på avisene og bladene…» Jeg måtte smile – en blind med førerhund står og ser på blader og aviser!