I dag skulle Flex og jeg til fysioterapeuten. Vi var, som vi ofte er, litt sent ute, og jogget 2/3 av strekningen etter morgenluftningen. Når vi skal ned til bybanen, til høyre gjennom en undergang, vil Flex gjerne fortsette rett frem. Da stopper jeg ham og sier høyre slik at det blir 90 gr. sving. Flex var flink og la seg under setet. I dag fant han steinen på vei til fysioterapeuten og han fikk ros. Jeg sa «finn vei» og han fant en smal passasje mellom et sykkelstativ, men akkurat nok til at vi kunne passere. I dag ville han gjerne inn i en butikk, men vi snudde og gikk ut igjen og gikk viderevidere. I dag var det jeg som var litt sløv og da er det godt å ha en førerhund som arbeider litt av rutine. Han fant selv inngangen til huset med fysioterapiinstituttet. Der er det heldigvis tale i heisen og punktskrift på knappepanelet. På venterommet fikk jeg Flex til å legge seg under stolen min og denne gangen krøllet han seg sammen til en liten ball. Det har jeg ikke sett ham gjøre før når han skal under en stol/sete.
På vei hjem gikk det fint. Vel og merke fant vi ikke den attraktive steinen, men han stoppet for kanten ved veien vi må krysse rett før bybanen. Det sto en bybane der og vi fant en lukket dør. Jeg trykket på knappen for at den skulle åpne seg, men det gjorde den ikke og bybanen begynte å kjøre rett fremfor nesen min. Heldigvis kom det en ny bybane 3 minutter senere. Tidligere har jeg selv funnet ledig sete, men i dag ba jeg Flex søke opp et sete og det gjorde ham. Jeg skal bevisst forsøke å be ham søke opp seter neste gang. Han er jo veldig flink til det på kontorer osv., bortsett fra hos legen der han vil sitte i legens stool… På vei hjem møtte vi to hunder. Det merket jeg på draget til Flex. Jeg ba Flex sitte og etter hvert gikk vi videre. Han dro da også, men roet seg når jeg nippet litt i kobbelet. Det var to en hundeeier som hadde to hunder med seg. Han var en fornuftig hundeeier som sa ifra at han nærmet seg oss med to hunder. Etter å ha luftet igjen, gikk vi hjem.