På tirsdag skrev jeg først en e-post til lederen av Veiviseren hvor jeg orienterte om min helsesituasjon. Jeg forklarte at jeg hadde fått en skade, trolig i ryggen, etter at jeg falt under et epilepsianfall, og at jeg p.t. ikke var i stand til å hverken bruke Flex i sele eller lufte ham på egenhånd fordi jeg ikke var i stand til å gå uten krykker og var avhengig av rullestol på lengre strekninger. Jeg kontaktet videre lederen av førerhundutvalget og innen et par-tre timer hadde vi avtalt at jeg skulle treffe en førerhundtrener på Flesland som skulle ta ham med seg til Veiviseren.
I dag dro vi til Flesland og møtte en førerhundtrener som skulle hente Flex. Han hadde for øvrig trent opp min 2. hund,Larissa. Treneren satte seg ned på huk for å hilse på Flex og jeg kan forestille meg at han ga treneren et velkomstsuss.
Det var trist å se at Flex gikk fra meg, men nå kan jeg ikke annet enn å se fremover, mot å bli frisk og mot å få Flex tilbake.