I dag ventet det en lang busstur på Larissa. Til sammen varte den i 6 timer. Jeg hadde med liggeunderlaget hennes slik at hun lå litt stødigere i alle svingene. Vi kunne ikke annet enn å smile av henne, for hun visste veldig tydelig hvor hun skulle ligge. Samboeren min gikk først inn i bussen og fant to ledige seter og la liggeunderlaget til rette på gulvet med setene. Når vi kom etterpå, hoppet hun inn til siden og på liggeunderlaget sitt. Slik gjorde aldri Oda. Oda måtte veiledes inn på teppet. Når vi kom frem, ventet det middag til henne, 2 timer senere enn til vanlig og Skomakergryte til oss på 2 bein..