På lørdag kveld, når når jeg pakket til påskeferien,, la Larissa seg igjen oppi kofferten. Jeg fikk henne nølende til å gå ut av slik at jeg kunne få lagt klær og annet ned i kofferten. Når jeg var ferdig med det meste, gikk hun og la seg oppi kofferten igjen, oppå alle klær og alt. Jeg kunne ikke annet enn å le av henne… 🙂 Jeg tror vi klarte å huske alt. I påsken skal Larisa være hos familien til min samboer mens vi er på dataparty i Vikingskipet på Hamar. Å være på dattaparty med mer enn 5.000 mennesker, datamaskiner og høy musikk, hadde ikke vært en god opplevelse for Larisa… I Vest-Telemark kommer hun til å trives. Hun begynner å kjenne folkene og vimser rundt i huset som om hun skulle bodd her lenge.
Hun vet hvem som liger å gå tur med henne. Søsteren i huset er ei sportsjente og to ganger allerede har hun og Larissa vært ute og løpt på ski. Her kommer selen, som jeg kjøpte, godt med. Det er ikke så mye snø her som det pleier, men det er nok til å gå på ski. Det var godt jeg tok med potesalve og skaresokker. Skaresokkene har allerede vært på en gang. Hun virket ikke helt tilfreds med sokker på føttene, men hun aksepterte det. På begynnelsen forstod hun ikke hvordan hun skulle løpe når medløperen går på ski, men etter litt virket det som om hun forsto litt mer.