Trening igjen :)

I dag gikk vi til Lagunen først og deretter nærbutikken. Jeg luftet Larissa når det kom en hund. Larissa oppdaget ikke hunden med en gang, og jeg tror hun skvatt litt, og kom med et bjeff og ville bort å hilse. Jeg forsøkte å få henne til å sitte, og det gikk inn til sist etter noen forsøk. Vi fikk hundeeieren til å gå forbi oss og snu og tilbake igjen et par ganger. Instruktøren hjalp til med å gi en ordentlig korreks to ganger og hun roet seg umiddelbart. Vi gikk parallelt sammmen med den andre hunden og Larissa gjorde det bra. Vi klarte ikke på første forsøk å finne gangveien istedenfor trappen, men neste gang gjorde hun det riktig, fikk godbit og ros og logret litt. Utenfor kjøpesenteret var det ganske mange handlevogner her og der, og det var flotte hinder. Vel inne på kjøpesenteret gikk vi til Posten, som hadde flyttet på seg litt, til apoteket og dyrebutikken. Vi delte en brus og spiste hver vår bolle på en kafé. På returen hadde vi nettopp rundet et hjørne på kjøpesenteret da vi møtte på neste «hundeutfordring». Larissa hadde samme reaksjon, men satte seg ned raskere. Hunden ble satt inni et bur og vi gikk forbi der et par ganger. Larissa holdt seg rolig.

På vei til nærbutikken skulle jeg akkurat til å be Larissa søke stolpe, da det kom bort en litt eldre dame som spurte om hun kunne få hilse på Larissa – og plutselig begynte damen å gråte. Hun hadde mistet sin sorte Labrador for 9-10 dager siden. Hun hadde møtt meg og assistenten min et par ganger når vi gikk tur. Hun sa at hun mer enn gjerne ville passe Larissa og gå turer med henne. Hun ga inntrykk av å være seriøs, interessert i hunder og ha klare regler for sine to tidligere hunder. Jeg fikk navn og telefonnummer. Instruktøren anbefalte at vi f.eks. går tur sammen et par ganger slik at jeg blir bedre kjent med damen. I dag gikk vi inn på butikken og kjøpte et par ting. Når vi kom ut, avslørte Larissa seg litt, for på nesetippen hang det en liten merkelapp – var nok en liten hundesnute som hadde snust på en eller annen vare 🙂

Instruktøren anbefalte at jeg skulle begynne å bruke helstrup på Larissa. Jeg er ikke sterk nok til å gi henne den korreksen hun trenger med halvstrup som hun bruker i dag. Han mente at det ville være med på å tydeliggjøre for henne at denne ivrige hundeinteressen ikke er OK oppførsel. Jeg har aldri brukt helstrup verken på Oda eller Larissa, og jeg kan ikke si at jeg liker det noe større, men hvis det er det som skal til… Hun roet seg jo med en gang når instruktøren fikk gitt henne en ordentlig korreks.

Instruktøren ble med inn og jeg signerte et papir. Han kom til å skrive at Larissa arbeidet bra, men at hun hadde en stor hundeinteresse. Han synes vi jobbet bra sammen og Larissa husket rutene våre godt selv om vi hadde vært fra hverandre i over 6 uker.