Svigermor tok seg en lang tur sammen med Larissa i formiddag. Hun synes hun så fremgang på Larissa i flexiline også. I julen var hun ganske vimsete og leken, men i dag var hun roligere og litt mer voksen. Et sted fant hun noe gress å rulle seg i, og da kom lekenheten litt tilbake. De møtte først en liten hund og deretter en større hund som sto på innsiden av et gjerde og bjeffet, men Larissa gjorde ikke større notis av det. Hun gikk bare uanfektet forbi opptatt med sitt. Jeg håper dette er tegn som peker i retning av at den voldsomme hundeinteressen kanskje er i ferd med å roe seg litt.
Svigermor ser på våteksemet til Larissa at skorpene har blitt gulaktige. Jeg antar det er pga. sprayen. De er helt tørre og det er en ganske stor skorpe. Jeg lurte på om eksemet hadde forverret seg, men det er nok bare skorpene som kjennes godt.
I dag har jeg lest litt på nettsiden til dyreklinikken jeg bruker til Larissa. Den veterinæren som foreskrev den lange og høye antibiotikakuren for Larissa har «faglige interesser i bløtvevskirurgi og tannbehandling». Jeg ser de har en veterinær som primært arbeider med utredning av hudproblemer og allergi hos kjæledyr. Hvis jeg får flere problemer med allergiske reaksjoner på Larissa vil jeg spesifikt be om å komme til denne veterinæren. Jeg har også sjekket litt rundt på nettet og det er flere som anbefaler Stend Dyreklinikk i Bergen.