I kveld kom vi tilbake til Vest-Telemark og Larissa lå på trammen og var en logrende velkomstkomté. Hun gikk rundt, rundt, rundt i åttetall foran føttene mine og klarte nesten ikke å stå stille. Godt å være tilbake. Godt å kjenne den myke pelsen under hendene igjen.
Larissa har fått mange og lange turer. På fredag gikk de 7-8 km til ei hytte. Da skulle de ta båt et stykke og hun var litt nølende til å hoppe opp i båten. Hun hadde på seg en sele med et håndtak på ryggen. Hun fikk litt hjelp til å få forlabbene opp i båten og deretter jumpet bakparten etter. Hun har badet i ferskvann to av dagene når det var veldig varmt. Et sted hoppet hun uti der hun ikke kunne stå og hun la på svøm 🙂
Om natten har hun ligget på soverommet til svigermor og svigerfar. Hun har flyttet seg litt rundt i løpet av natten, men det gjør hun ellers også, så det er ikke unormalt.
På torsdag ble Larissa dusjet med spesialsjampoen sin igjen. Hun var flink til å stå stille, men hun forsøkte flere ganger å sette seg ned under dusjingen. Hun sprang igjennom gangen og ut, ut på plenen for å rulle seg. Det synes hun er godt.
Tidligere, når jeg har vært bortreist, kan hun få litt tendensene til å ville legge seg i sofaen, men det har hun ikke prøvd seg på denne gangen. Hun satt igjen i bilen når svigermor var inne på butikken. Jeg sa til svigermor at det var lurt å legge noe i setet slik at hun ikke fikk hoppe opp i det, men luringen Larissa hoppet opp i førersetet når passasjersetet foran var sperret… Hun vet at hun egentlig ikke har lov, for hun hopper fort ned på gulvet igjen når døren til bilen åpnes.
I morgen skal vi til veterinæren for utvidet blodprøve og allergitesting. Det blir spennende å se hva veterinæren sier om våteksemet. Våteksemet har blitt mindre og skårper løsner. Svigermor ser at hun flasser en del der eksemet har vært. Det vil jeg anta skyldes sprayen som i tillegg til å tørke ut våteksemet også tørker ut pelsen.