I dag dusjet jeg Larissa igjen. Hun setter seg ned, som den bedagelige hunden hun er, og når jeg ber henne reise seg for å sjamponere inn lårene, setter hun seg straks ned igjen. Når hun var ferdig, tok vi henne ut slik at hun fikk rulle seg litt på plenen. Nå lukter hun godt og hun er glatt og fin i pelsen.
Mens assistenten min støvsuget leiligheten, gikk Larissa og jeg til butikken for å handle inn til middag. Hun krysset flott, fant stolper og gikk nogenlunde i riktig retning når vi krysset parkeringsplassen. Jeg mente hun gikk litt for mye til venstre og fikk henne til å ta litt retning mot høyre. Denne gangen viste det seg at det var Larissa som hadde rett. Hun var på riktig retning mot døren. Når jeg blandet meg inn og ødela den fine retningen hennes, havnet vi til en annen inngang jeg ikke visste om. Et lite verksted eller noe. Ydmyk lot jeg Larissa jobbe selvstendig og hun fant døren inn til butikken. Slike feil tror jeg kan skje alle førerhundbrukere i blant. Det blir et resultat av at det er et fint samarbeid mellom meg og hunden hele veien. Jeg hjelper litt til, og tror at jeg vet best, men i blant viser det seg da at hunden har rett. Inne på butikken fikk jeg hjelp til å finne varene til hjemmelaget lapskaus. Hjem igjen gikk det bra. Vi surret oss litt bort i et hjørne av parkeringsplassen, men Larissa fant riktige retninger og resultatet ble riktig. Hun er ganske sikker på hvor postkassen er. Vi holdt på å gå feil når vi skulle svinge opp til huset, men i samarbeid fant vi frem.
Det du sier her er viktig. De aller fleste av oss roter litt, det er både hundelig og menneskelig å feile. Og det er helt klart et teamarbeid. Er du i tvil selv smitter det, og forsøker man overprøve hunden har man ofte feil. Så irriterende, men akk så sant. Derimot er det også slik at hundene kan vurdere feil og det er hele tiden nødvenidg å gi og ta i samarbeid med en førerhund.
Høres ut som det går riktig vei med dere og gi larissa en klapp fra meg.