Apportering og masj til plass

I ettermiddag tok vi oss en liten lydighetsøvelse. Siden det regner, tok vi den inne. Vi trente apportering og masj til plass.

Ved apportering skal hun plukke opp gjenstand fra gulvet og gi den til meg. Hun har blitt veldig flink og sikker i apporteringsøvelsene. Når jeg fikk henne i oktober 2009, var hun ganske nølende til å plukke opp gjenstander, selv når jeg startet med en myk hanske. Vi trente flere ganger hver dag med pauser på et par-tre timer i repitisjoner på tre. Jeg startet med apportbokk, gikk videre til hanske, videre til kobbel og til slutt nøkler. Nå er hun svært ivrig og plukker opp apporten med stor glede og entusiasme. Hun kan kanskje gire seg litt mye opp, men det går over når hun ser at jeg er helt rolig. Vi avslutter apportøvelsene med litt rolig kos for å roe helt ned.

Masj til plass er i hovedsak at jeg legger førerhundselen et stykke unna meg og Larissa bes sitte ved min venstre fot. Når jeg sier «masj til plass», skal hun gå bort til selen og legge seg enten på selen eller like i nærheten. Larissa er ikke like entusiastisk til denne øvelsen, men nå har vi ikke øvd så mye på dette da dette ikke er noe jeg bruker så mye i hverdagen. Jeg synes det også kan være litt vanskelig å kontrollere fullt ut når man ikke ser. Hvis jeg roser Larissa mens hun er på vei mot selen, stopper hun opp og legger seg ned der hun er. Jeg vet at hun har gjort det riktig kun når hun legger seg så nærme selen at hun kommer nær den. Da kommer gjerne rosen litt på feil tidspunkt. Tips for hvordan trene dette alene mottas med takk 🙂