I dag rundt 19.00-tiden ringte det på døren. Det var den eldre damen som bor like i nærheten jeg har blitt kjent med, som kom for å hente Larissa. Jeg skal være praktikant på rehabiliteringskurs de neste 12 dagene. Jeg spurte derfor denne damen om hun kunne tenke seg å passe Larissa, og det ville hun svært gjerne. Hun mistet sin siste hund, Stella, i juni i år. Hun har sagt til meg at hun ikke vil skaffe seg ny hund selv, fordi hun ønsker å overleve hunden. Hun er 73 år. Larissa ble glad for å se henne. Hoppet, danset og logret. Larissa kjenner damen fra før, da vi har gått tur sammen med henne tre eller fire ganger. Damen virker oppriktig glad og interessert i Larissa. Hun har også hatt noenlunde samme regler for Stella som det jeg har for Larissa, som ikke opp i møbler og ikke mat ved bordet. Hun var også inneforstått med å ikke forlate Larissa f.eks. på utsiden av en butikk uten tilsyn. Jeg tror Larissa vil få det fint. Hun vil få en god tur hver dag og bli godt tatt vare på. Jeg skrev et lite skriv til damen hvor jeg nevnte at hun helst ikke skal sove på soverom pga. allergi og om hun begynner å klø seg overdrevent, har hun behov for dusj med spesialsjampo. Jeg fortalte også at Larissa ved et par anledninger har forsøkt seg opp i sofa i perioder hvor jeg har vært fraværende, og hvis dette skulle skje, skulle hun ta henne straks ned.
Jeg synes det er stille og rart her uten Larissa. Selv om hun gjør lite av seg innendørs, er det noe som mangler når hun ikke er her. Jeg kommer nok til å ringe et par ganger for å høre hvordan det går med henne. Håper hun vil oppføre seg pent og være snill jente. Jeg har allerede fått en SMS fra de hvor hun fortalte at Larissa hadde fått tur og hadde slått seg helt til ro.
Å ja, det er tomt og rart uten selv den stilleste hund.
Krysser fingre for at passingen går smertefritt.
Klart det er stille. Blir jo alltid tomt og rart selv om de er rolige inne. Høres ut som en fin løsning med damen som passer henne, håper også det går bra. Lykke til med kurs 🙂