Jeg tenker nok mye på Larissa. Det er noe som mangler når hun ikke er her. Det r ingen hund på rommet når jeg låser meg inn. Nå har aldri Larissa vært noe særlig på å komme bort og hilse på når jeg kommer inn i rommet, men likevel er hun til stede og kan logre litt der hun ligger i det minste.
I natt drømte jeg om henne. Jeg drømte at jeg gikk i bygda i Vest-Telemark der jeg kommer fra og skulle til frisøren. I drømmen var jeg svaksynt. Jeg så de hvite stripene i veien og når jeg kikket ned på Larissa, så jeg det hvite stykket hun har rundt kroppen når hun går i sele. Vel inne hos frisøren, var det en annen kunde som begynte å hilse på henne, og jeg trakk Larissa litt til sides og sa at damen ikke måtte hilse på henne nå som hun var i jobb. Damen fortsatte å hilse og jeg gjentok ønsket mitt. Når damen ikke responderte på det heller, sa jeg til damen «du må snu deg!». Jeg våknet med et smil om munnen når jeg tenkte på min kjære Larissa.