I dag ringte jeg til lederen av Veiviseren. Jeg nevnte for han at jeg ønsker å lære et par ruter til i byen. Jeg ønsker å lære meg veien til Blindeforbundet, for der er jeg jevnlig på møter og jeg ønsker å bli aktiv i førerhundklubben som møtes der. Jeg ønsker også å bli fortrolig med Bybanen. Gunvald fortalte meg hvem jeg skal søke til og hva som kan være lurt å ta med.
Jeg fortalte han også at med allergien til Larissa går det fint. Jeg sa at det så ut som om hun har behov for den ukentlige dusjen, for når det har gått 6-7 dager siden sist, kan hun begynne å klø seg. Jeg fortalte at det selvsagt var litt arbeid, men jeg ordner det praktisk de dagene jeg har personlig assistent hos meg. Jeg sa også at jeg fôret henne på råfôret Vom og Hundemat, og når vi er på reise, får hun allergifôret til Royal Canin. Dette fungerer veldig bra. Han mente det var en bra løsning.
Vi snakket også litt om hundeinteressen til Larissa. Lederen mente at slik hundeinteresse var til stede i de tilfellene man ikke har nok kustus på hunden. Jeg har vært litt nølende til bruk av helstrup, for jeg har ikke funnet en lengde som passer. Jeg synes at 50 cm blir for kort og er vanskelig å få av henne over hodet og 55 cm blir for lang og hun smetter ut av lenken. Lederen mente at det var riktig å bruke 50 cm. Kanskje jeg har for lite kustus på Larissa? Burde hun få litt strengere rammer når det f.eks. ringer på døren og når assistenten min kommer? Kanskje jeg skal forsøke å ro ned de situasjonene? Kanskje ha litt mer lydighet. Jeg tenker at jeg forsøker en periode å holde henne i kobbel når assistenten min kommer, for hun blir fryktelig glad og hopper og danser. Kanskje hun fra nå av må finne seg i å forholde seg rolig til den største gleden har gitt seg mens min assistent ignorerer henne. Det virker på meg som om Larissa oppfører seg roligere når hun har på seg helstrup. Førerhundtreneren brukte jo helstrup på henne og hun vet hva som skjer hvis hun rykker eller drar.
Akkurat det med kontroll i hverdagen tror jeg er viktig. Jeg tror dog at hundeinteresse som før nevnt for noen hunder og ekvipasjer absolutt kan være mer sammensatt enn bare kustus, men kontroll har mye med hundens følelse av trygghet og sikkerhet å gjøre. hunden vet at det er grenser og det føles ok.
du vet kanskje selv hvordan det kan oppleves om du spør… skal vi gjøre slik eller slik … og noen svarer…. vet ikke jeg… eller samme for meg….du blir litt handlingslammet Og jeg tror kanskje det kan føles slik også om vi som brukere blir for «snille» og lette å manipulere. Hunden blir usikker på hvor vi setter grensene og må prøve og prøve.
Når det gjelder hilsing er det ikke noe problem å lære hunden at hun får hilse, kun når det er rolig og at hun skal ligge på plassen sin til det gis tillatelse til å hilse. Jeg har bomma på det der på tidligere hunder, men du verden så godt det er nå å kunne åpne døra og slippe inn gjester, uten en hund fykende i beina.
Hva er det som gjør at du har så mye i mot helstrupen? er du redd for at det skal skje noe galt om du bruker den?
Når det er dette hunden er trent i, dette hun responderer best på osv. virker det jo mest fornuftig å bruke den. Jeg kan ikke se at det skader henne.
Min er kort nok til at jeg må jobbe litt for å få den over «skolten» på henne. 😉