Vi har kmmet til den siste dagen i 2010. Jeg har kjent Larissa i ganske nøyaktig 15 mnd. siden jeg fikk henne mandag 12. oktober 2009. Jeg skal forsøke kort å oppsummere året vi har lagt bak oss.
I januar fikk jeg en svært trist beskjed. Oda, min første førerhund, var blitt helt blind og veterinæren og familien som hadde Oda da, hadde kommet frem til at det beste for Oda var å få slippe.
Larissa har generelt hatt en jevn fremgang på veien mot å bli en førerhund som gradvis blir sikrere på seg selv og jobben hun gjør. Jeg kjenner at det første svært krevende med ny førerhund året nå har passert, men utviklingen og jobben mot et stadig bedre samarbeid er langt i fra avsluttet. En utfordring vi har hatt det siste året, er Larissas voldsomme hundeinteresse. Hun vil gjerne bort og hilse på hundene enten hun er i sele eller ikke. Vi jobber kontinuerlig med dette også.
I juli ble Larissa syk. Oppkast, hovent øre og våteksem flere steder på kroppen var symptomene. Larissa ble utredet for allergi og fikk påvist allergi mot to typer husstøvmidd og to typer lagermidd. Etter dette begynte jeg å dusje Larissa ukentlig og jeg byttet ut tørrfôret med råfôr i tillegg til å gi ekstra fiskeolje i maten. Jeg forsøker å unngå at hun ligger på fleece og lignende stoffer som har mye husstøvmidd i seg. Larissa hadde få symptomer på allergi i 4 mnd., men i midten av desember fikk hun ørebetennelse og øyekatarr.
Det har vært et spennende år sammen med Larissa i 2010. Jeg synes at kontakten med Veiviseren har generelt sett vært god. Jeg trives med å skrive blogg og det er hyggelig at det er faste lesere innom bloggen min. Larissa og jeg benytter anledningen til å ønske alle lesere på to og fire bein et riktig godt nytt år!