Nå er jeg på verdens nest største dataparty for 6. året på rad. Larissa koser seg i Vest-Telemark. Jeg har fått en liten SMS fra Larissa. Hun har det bra og koser seg, og forsøker å innrette seg så best hun kan:
«Eg har gått på tur med bror og kjæraste, og sprunge på jordet med syster. Ho hadde godbitar i lomma si! Var ute og sjekka forholda rundt klestativet 🙂 kosar meg. I natt sov eg så godt at mor i huset lot meg ligge i stoga. Utpå natta jumpa eg likegodt oppi sofaen og sov litt der også… men klokka 8 kom Sjefen (les mor i huset) og då var komforten brått over. Ja, ja. Har tatt årets første bad i Klevastøylhylen, så i år kom eg sambuaren din i forkjøpet!»
Jeg foreslo for svigermor at dørene til stue og kjøkken er lukket om nettene og at hun har sin plass å ligge på, for å unngå sofaligging. Jeg har aldri opplevd at hun går opp i sofa så lenge jeg er i hus, men når jeg forlater huset, er det som om hun forsøker å strekke noen grenser litt lengre. Jeg mener at hundens plass er på gulvet og ikke verken i seng eller sofa/stol. Selvsagt har hun sine egne plasser. Hjemme har hun sengen sin i et hjørne i gangen og i stuen har hun plassen sin under hobbybordet mitt, men ofte velger hun å ligge under stuebordet.