I dag kom den eldre damen innom oss for å sette ny injeksjon med imunterapi i nakkeskinnet på Larissa. Den første uken etter injeksjon ser det ut til at vaksinen har en viss effekt da hun klør seg mindre, men det tar ikke mange dagene før hun begynner å klø seg så smått igjen. Men hun er i god form og glad og fornøyd med tilværelsen.
Det som gjør mest vondt med å tenke på at Larissa mulighens skal bli kuttet som førerhund, er tanken på hvordan hennes nye familie kommer til å ivareta Larissa som er allergisk. Kommer de til å dusje henne én gang i uken? Vil de ha et bevisst forhold til medisinering av kortison når hun klør seg overdrevent? Vil hennes nye familie være oppmerksom på våteksem? Når jeg har henne selv, vet jeg at hun blir passet godt på. Den kontrollen mister jeg om hun får seg en ny familie. Og hvilken familie vil ha en så krevende hund? Hun bør gå på dyrt spesialfôr eller råfôr. Hun må relativt ofte til veterinær. Det å ha Larissa, blir en merkostnad. Den merkostnaden får jeg i de fleste tilfeller dekket av NAV, men en familie som vil ta over Larissa må bekoste veterinærbesøk og medisiner selv. Bare imunterapien som varer i 10 mnd. Koster kr. 2.400,-.
Nei, jeg bare tenker høyt.