I dag var min kjære med meg for å vise og hjelpe til med veien til legekontoret. Veien ned til bybanen gikk perfekt og feilfritt. Stolt av Flex. På Nesttun har de sperret av fortauet og nå driver de og graver opp fortauet. Helt umulig… Men min kjære fant et holdepunkt som vi kan bruke for å krysse bybanesporet. En kasse på veggen, og når jeg gikk rett frem fra kassen, havnet jeg akkurat ved overgangen. Smart tenkt! På vei hjem igjen måtte jeg be om drosjerekvisisjon. Det ble rett og slett for vanskelig.
Flex var flink inne på legekontret. Jeg visste hvordan lokalet så ut og vi manuvrerte oss frem til skranken. Flex fant en ledig stol. På vei inn til legen gikk vi etter henne og vi fant veien ut igjen fra legekontoret. Flinke Flexen!