Butikktur på påskeaten

På påskeaten er butikkene åpne i noen timer. Nærbutikken vår var åpen fra kl. 7.00-16.00, men jeg ønsket ikke å komme i det verste rushet både fordi det da var mange folk og av hensyn til kapasiteten hos personalet. Flex og jeg tuslet på butikken kl. 8.15 og allerede da var det noen kunder som antakelig hadde tenkt i mine baner. Flex gikk perfekt til butikken, men vi fant ikke inngangen. Hvorfor åpnet ikke døren seg? Vi gikk frem og tilbake. Flex stoppet opp, som om han skulle si «se hvor vi er…», og jeg kjente på veggen. Postkassen. Den har vi vært ved et par ganger når jeg har postlagt brev. Jeg hadde bedt Flex snu for tidlig og vi hadde ikke kommet bort til døren. Vi gikk litt lenger og Flexen kunne logrende gå inn. Vi fikk hjelp, takket for god service (som vanlig) og gikk hjem. Der skjedde det noe alvorlig galt. Jeg var nok litt vimete i hodet av litt for lite søvn de siste nettene i påsken, og vi gikk aldri opp på fortauet. Det jeg antar at vi gjorde, var å gå i innkjørselen til butikken, krysset hovedveien og da hadde Flex gått til postkassene. Det var ingen trafikk på hovedveien jeg kunne orientere meg etter. Hadde det der vært godkjenning, hadde vi strøket glatt! Det var ikke godkjenning. Det var påskeaten og jeg visste hvor vi var. Jeg luftet Flex på hjemveien.