I dag når Larissa og jeg skulle til Lagunen, fikk hun for første gang prøve den nye regndressen sin som jeg kjøpte i november. Den passet fint til henne. Den er sort med noen hvite striper. Den dekker mye av magen og brystkassen, og går ned til føttene. Det er selvsagt åpning med hodet og bak. Borrelåsen rundt føttene hadde en tendens til å gå opp, så vi måtte stoppe et par ganger for å feste de igjen. Jeg gikk langs gangveien og luftet henne. Hun klarte å vimse seg inni noen trær og jeg måtte kave litt for å få henne fri. Når hun kom seg ut på veien igjen, hadde jeg mistet førerhundselen! Jeg gikk litt frem og tilbake og kjente med føttene, men fant ingenting. Jeg tok Larissa i kort kobbel og beordret marsj til plass. Larissa gikk litt og la seg ned i en snøhaug. Rett ved siden av henne lå selen! Hun var kjempeflink og fikk mye ros og en godbit. Endelig kom vi oss videre, og etter en ekstra lufting halvveis i ruta, gikk vi videre. Når vi skulle krysse en parkeringsplass, sto det biler i alle retninger. Noen sto stille, noen rygget og noen kjørte fremover. Der gikk vi på lykke og fromme, men det gikk bra… Vel fremme møtte vi samboeren min og vi gikk på Egon for å spise. Larissa lå fint under bordet. Midt under middagen kommer en ansatt bort og sier at det ser ut som noe er knust under bordet vårt. Hun plukket det opp. Flaks at Larissa ikke skadet seg! Vi møtte en annen hund utenfor senteret og Larissa dro i båndet for å hilse, men jeg fikk gitt henne en ordentlig korreks og hun gjorde ikke flere forsøk på å komme frem til hunden. Hun begynner å komme seg bra med å skulle gå ved siden av meg i kort kobbel innendørs mens jeg går med ledsager. Hun begynner å forstå når det er best å gå bak og når det passer seg å gå ved siden av.