Det var godt å se Larissa igjen og hun virket glad for at jeg endelig var tilbake. Hun gikk rundt og rundt seg selv og kunne nesten ikke komme nærme nok. Hun har ikke ligget mer i sofaen de siste dagene. Når hun en gang snek seg oppi, ble mor i huset ordentlig morsk og hun hoppet slukøret ned fra sofaen med hengende hode. Etter det har hun ikke prøvd seg flere ganger. I morgen venter det en lang busstur på henne tilbake til Bergen.