Jeg og Larissa gikk til Lagunen. Det gikk perfekt, uten feil, og vi fant frem. Vi fant også frem inne på kjøpesenteret hvor vi ikke har gått før. Vi gikk tilbake, og vi gikk litt feil. Jeg husker jeg tenkte at «dette kommer til å gå galt», og det var nettopp det det gjorde. Vi gikk igjennom parkeringshuset og krysset veien og gikk litt videre, men Larissa fant aldri den stolpen jeg ba henne om å søke opp. I tillegg var vi altfor nærme bilveien. Vi gikk frem og tilbake og jeg forsøkte å krysse en liten grassmatte, men da kom vi plutselig ut i bilbanen. Vi gikk tilbake. Til slutt hadde jeg gått så mye frem og tilbake at jeg ikke lenger visste hvor jeg kom fra og hvor jeg skulle. Rundt meg var det ingen mennesker å spørre, bare kjørende biler som ikke hadde tenkt å stoppe. Jeg fant ikke annet råd og slo nummeret til politiet i bydelen. Der forklarte jeg situasjonen, at jeg var blind med førerhund, at jeg skulle hjem og hadde gått meg vill, at det ikke var noen mennesker å spørre. Politiet tok henvendelsen seriøst og viste seg fra sin beste side. Jeg klarte å lokalisere hvor jeg sto ved at de satte på sirenene en kort stund. Vi ble funnet og det viste seg at vi har gått skrått et sted og vi var havnet på en parkeringsplass for ansatte. Bilene jeg hørte kjørte på veien. Når politimannen kom, forklarte han hvordan jeg sto. Larissa og jeg ble kjørt hjem i politibil. Jeg tenker mine observante naboer har fått noe å snakke om når ”hun blinde med førerhund kom hjem i politibil”. Jeg synes hele situasjonen var ganske flau, men politimannen avfeide det med at det var deres oppgave å hjelpe folk og dyr.