Lufting i flexiline

For noen dager siden kjøpte jeg et litt lengre kobbel til å lufte i, istedenfor å bruke flexi. Tanken var at det skulle bli lettere å kontrollere Larissa i møte med hund. Jeg forsøkte det lengre kobbelet (180 cm langt) et par ganger og jeg erstattet det ganske fort tilbake til flexilina igjen. Hun fikk det lengre kobbelet surret mellom føttene til stadighet. Noen mener at man har mindre kontroll over hva hunden gjør og ikke gjør når man lufter i flexi, men jeg må nok innrømme at jeg ikke merker så stor forskjell på det området. Men nå har jeg luftet hund flere ganger daglig i flexi i 5-6 år. Man vender seg jo til det.

Vi har ikke møtt så mye på andre hunder. Når Kira kom, ba jeg Larissa sitte inntil hun fikk lov til å hilse, og tidligere har ikke sitt-kommandoen gått inn, men i går ga jeg henne et lite napp i helstrupen og hun satte seg pent med en gang.

Jeg har også skjerpet meg litt når jeg vet at hun går med helstrup. Når man går tur i flexiline, er det lett å trekke hunden litt til seg i det man roper, men den siste uken har jeg bevisst arbeidet med meg selv om at jeg ikke skal gjøre det, for å unngå unødvendig stramming. Det fører til at hun kommer fint når jeg kaller henne inn. Det har hun jo gjort hele tiden… Det er rart hvor lett det er å legge seg til slike små uvaner.

Ett svar til “Lufting i flexiline”

  1. Synes dette du skriver høres veldig fornuftig ut jeg. det er viktig at man finner løsninger som fungerer for hver enkelt. Jeg har selv brukt både flexi og bånd og for tiden bruker jeg flexi av den litt tykke typen.
    Når det gjelder helstrup tror jeg kanskje fordelen med den er netopp det du selv skisserer, at man er litt mer bevisst enn ellers på båndbruken.
    Denne bevisste holdningen gjør jo også at man får bedre respons fra hunden.
    Har hørt enkelte mene at vi som blinde må være enda mer forsiktige i forhold til bruk av helstrup enn de selv, men ærlig talt ser jeg ikke helt hvorfor dette skulle være noe poeng. Er man bevisst er det ikke syn alene, som avgjør håndtering av hunden. Riktig nok kan vi vanskeligere se hva som skjer og det kreves mer å tolke en situasjon, men det vil for meg ikke bety at jeg skal ha enda mindre mulighet til kontroll. Tvert om. Jeg har generelt lite sans for generalisering. Og er det noe jeg har lært nå med å jobbe med førerhund nummr fem, er det at individene krever ulike metoder, verktøy og løsninger.
    Derimot går det utrolig masse hunder rundt i halvveis og helt strupede halvstruper med eiere som føler seg sååå flinke fordi de slipper bruke helstrup. Og istedet for å vurdere individene, være klar over hva helstrupen kan gi av ekstra kontroll osv. vurderer utstyret framfor noe annet. For helstrupen ser stygg ut, er kjetting, er kald osv. Mens halvstrupen kan puntes mer, gjøres mer spiselig for omgivelsene osv.
    Som før skrevet og som du forsåvidt bekrefter også i dette innlegget, det er bedre å gi en konsis korreks enn å gi fem uten virkning.
    I den idielle verden skulle man klare trene seg rundt situasjoner, men dette er ikke altid mulig i praksis.
    Så kan det godt være at du kan redusere bruken av helstrup med tida. Kanskje mye raskere enn du ville kommet dit med bruk av halvstrup.
    Noen hunder takler også dårlig helstrup. Min forrige var en type som lot seg stresse av helstrup. Han var for kavete og ble enda verre av korrekser. Så på det individet fungerte halvstrup best.
    Men man lærer seg til å kjenne sin hund og sin egen måte å jobbe på.
    Stå på og lykke til!

Det er stengt for kommentarer.