I møte med en blind

I dag gikk jeg med min mor og far i en skobutikk for å finne noen nye sko til fine anledninger. Når vi kom inn i butikken, kom det en eldre ekspeditrise mot oss og spurte om vi trengte hjelp. Jeg sa hva jeg var ute etter. «Og hvilken skostørrelse bruker hun?» spurte ekspeditrisen henvendt til mine foreldre. Jeg sa at jeg brukte skostørrelse nr. 37. «Åh, så søte små føtter du har!» sa ekspeditrisen og klappet meg trøstende på høyre skulder. Jeg sa at jeg ikke ville ha sko med liten og høy hæl. «Nei, det skal du ikke ha» sa hun og gikk litt rundt og tenkte og kikket. Hun fant et skopar med borrelås. «Disse er enkle for deg å ta på og av». Jeg satte meg ned på en puff og tok av meg den ene skoen. Ekspeditrisen ilte til, tok opp foten min og tredde skoen på foten min. «Ja, de skoene kan du føle deg fin i!» sa damen. Jeg prøvde et annet skopar, og da forsto hun at jeg klarte å ta på meg sko ved egen hjelp, men disse skoene passet ikke så bra. Etter litt prøving fant jeg noen sko som passet. «De kan du stolt vise frem i koret» sa damen. Ja, det stemmer at jeg synger i kor, men det sa jeg aldri til denne ekspeditrisen… 🙂

Dette var et klassisk eksempel på overhjelpsomme og snille eldre damer i møte med en blind. De mener bare godt med det, men det hele blir litt feil og jeg synes det er pinlig. De forestiller seg at det å være blind er som når man lukker øynene, men det gir et noe urealistisk bilde av det å ikke se. Jeg er vant til å orientere meg, lete etter ting og gjøre ting uten å se. Det er noe jeg gjør hele tiden. Når en seende lukker øynene, har de ikke lært seg å være mer observant på andre sanser, som hørsel, smak, lukt og følesans. Det sies at man får 80% av sanseinntrykkene gjennom synet, men jeg hevder at jeg får med meg mer enn kun 20% i det daglige, nettopp fordi jeg er mer bevisst på andre sanser. Og når vi først er inne på de andre sansene: Mange sier til meg at «du har vel så god hørsel», men nei, jeg har ikke bedre hørsel enn en som ser, men jeg er mer bevisst på å bruke de andre sansene våre aktivt. Man blir verken flink sanger eller pianospiller når man mister synet 🙂