Vi gikk til jernbanestasjonen Det gjorde vi ved å gå i en tunnell i
luften, men vi møtte på en utfordring. Vi tok heisen opp i øverste
etg., men vi kom til et kort rulleånd en halv etasje opp. Da løftet
samboeren min Larissa opp og gikk på rullebåndet. Hun kavet litt og han
måtte til slutt sette henne ned. Heldigvis gikk det bra og begge kom
seg uskadet av rullebåndet. Det er litt ulik praksis fra førerhundskole
til førerhundskole om hundene lærer å gå i rulletrapp eller rullebånd.
Når jeg fikk Oda fra Norges Blindeforbunds førerhundskole, hadde ikke
hun lært å gå i rulletrapp. Det har heller ikke Larissa lært, men jeg
tror at hundene fra Lions førerhundskole lærer dette. Jeg synes det
høres praktisk ut å ha en hund som går i rulletrapp, men en
forutsetning må jo da være at hunden har trent sammen med en seende
førerhundtrener slik at hunden vet hvordan det gjøres. Likevel, det kan
jo skje ulykker hvor klør blir klemt i rulletrappen *grøsse*. Jeg
husker jeg var på ungdomsleir som tenåring på Tusenfryd hvor en
førerhund fikk ødelagt en klo eller to i rulletrappen.
På jernbanen gikk vi på toalettet. Ofte foretrekker jeg å gå på
handikaptoalettene. Der er det god plass til både meg og hunden. Men
denne gangen var HC-toalettene avlåst. Da gikk vi på de vanlige
toalettene. Når Larissa blir med inn på toalettet, tar jeg henne med
inn i båsen selv om det blir trangt. Jeg høres kanskje mistroisk ut
overfor mennesker nå, men jeg mener det er tryggest. Man vet tross alt
ikke hvem man har med å gjøre, og noen mennesker er rett og slett onde
mot dyr. Har jo hørt skrekkhistoriene om hunder som har blitt kjørt ned
av handlevogner når de har stått fastbundet utenfor en butikk.
Toget sto klart når vi kom. Dette var Larissas første togtur sammen med
meg. Det var tre trinn opp og Larissa var skeptisk. Hun snudde og
ville gå bort fra toget. Med litt list og overtaling, turte hun å ta
trappen i et byks og inn på toget. Vel inne var alt greit og hun la seg
fint ned mellom føttene mine. Underveis krøllet hun seg sammen til en
ball eller lå med hodet på venstre foten min. Hun nølte ikke i trappen ut av toget hvor vi ble møtt og kjørte videre. Det var nære på at jeg glemte førerhundselen igjen på toget. Heldigvis kom jeg på den i siste liten…