I ettermiddag var Larisa med på besøk hos søsteren min. Når jeg snakker til minstegutt på 4 mnd. eller lillegutt på 2 1/2 år, kommer hun bort og dytter litt borti meg med snuten, som for å si at «jeg er her jeg også». Jeg satt på gulvet og ga minstegutt flaske mens han lå i en vippestol. Da ville hun bort å snuse på minstegutten, men vi fikk henne fra det. Tenker han hadde blitt overrasket og redd om en stor hundesnute kom ned på han. Jeg hadde tatt med madrassen jeg bruker når vi skal overnatte, slik at hun hadde sin plass litt utenfor lekeområdene til lillegutt og ei jente på 9 år. Når barna hadde lagt seg, kom hun bort og la seg med føttene mine inntil sofaen.
Min søster har en ganske bratt trapp i huset. Opp gikk det veldig greit, og denne gangen gikk det veldig greit også ned trappen. Hun var litt nølende, men når vi holdt henne litt i halsbåndet og oppmuntret til å gå nedover, gikk hun logrende nedover og fikk mye rolig ros under veis.