I dag rundt 14.40-tiden ringte det på døren og Larissa sto utenfor og ventet. Hun ble glad for å se meg. Jeg satte meg ned til henne og fikk en god Larissa-suss i ansiktet. Gikk rundt og rundt i ring og gned seg inntil meg. Gjensynsgleden var begge veier. Godt å kjenne den myke pelsen under hendene igjen. Den eldre damen var så glad for å få passe henne i disse dagene, men hun var litt fortvilet. I dag på turen hadde Larissa lekt med en annen hund. Leken ble litt voldsom og ivrig og plutselig klynket Larissa til. Hun var blitt bitt litt i øreflippen. Det blødde litt, men ikke mye. Det så nok verre ut enn det var, for hun hadde ikke villet tørke bort det størknede blodet når de kom hjem, i frykt for at det ville begynne å blø igjen. Jeg må følge med på det og se om det blir varmt, men jeg tror nok dette vil gå veldig bra.
Det er stengt for kommentarer.
Det går nok helt sikkert bra.
Jarek ble bitt i øret i lek med en hund for et par år siden. Hunden skulle ta han over nakken, og i det samme snudde Jarek hodet mot den andre hunden, og øret havnet i mellom. Han hylte og skrek så ille jeg aldri har hørt han hyle før, og så løp han noen meter mens han ristet som gal på hodet. Etterpå tisset han av smerte. Vi sjekket hvordan såret så ut, og det så nok værre ut enn det var, pga blodet. Jeg lot det være i fred, passet bare på at det ikke kom skitt til, og det var helt i orden etter noen dager. Han var litt øm på øreflippen, men det var alt.
Det er som oftest best å la tingene være i fred, for steller man og duller, kan det bare irritere mer…
Ører henger og dingler og kan lett komme i veien i litt vilter lek. Det er også mye blodårer og de er nokså tynne, så det blør ofte lett. Men jeg regner også som Eugenie med at det går helt fint.
Regner med det var godt å komme sammen igjen ja. Man savner de firbeinte fælt.