I går etter at vi hadde spist kyllingwraps tatt med hjem fra Big Bite, lå det igjen en liten lefsebit på mitt papir. Flex la hodet i fanget på meg, noe han har begynt med i det siste, og plutselig napper han til etter lefsebiten. Min kjære fikk sagt nei og jeg dro ham i øret i akkurat riktige øyeblikk, men om det hjelper… Det tror jeg ikke. En gang matvrak, alltid matvrak.
I dag når vi satt i sofaen, kom Flex bort til oss og hoppet med forlabbene opp i sofaen. Jeg sa strengt «nei», han gikk ned, snudde seg, rapet og la seg i hjørnet sitt – det var den respekten…