Under luftingen i kveld, kom det to gutter på skateboard. Flex sto og tittet på de, og i dét de fôr forbi, løp han etter de. Jeg stoppet flexilinen og stupte ned på knærne som om jeg skulle be. Litt av et syn. Flex snudde seg mot meg med en gang han merket at jeg stupte. Guttene stoppet og spurte om det gikk bra, og jeg smilte og sa at det gjorde det. Jeg slo meg ikke. Dette er den 7. gangen Flex har klart å rive meg over ende i den tiden vi har kjent hverandre. Litt senere kom det en sykkelist og enda en på skateboard. Jeg holdt kontakten med Flex og i dét han ville reagere, sa jeg «a-a» og han ble stående. Masse ros!