I dag skulle vi hjem fra Danmarksplass. Flex er blitt flink til å søke dører og stoler. I dag, når jeg ba ham søke stol, hoppet han opp på stolen. Jeg sa «nei», fikk han ned igjen og forsøkte på nytt. Det gikk roligere for seg. I dag tok jeg frem mobilitetsstokken og puttet markeringsstokken i vesken når jeg skulle krysse bybanesporet for å komme hjem. Jeg brukte stokken og mente jeg hadde krysset sporet, men når bybanen kom, kom den fra feil retning. Jeg ble bare stående og en mann som spurte om jeg skulle mot byen eller Lagunen. Det viste seg at jeg likevel ikke hadde krysset sporet. Jeg ble stående og vente, og plutselig gikk det opp for meg at jeg hadde mistet retningen. Jeg sto ved et gelender. Jeg forsøkte å finne bybanesporet, og en svensk dame spurte om jeg trengte hjelp. Hun sa i fra når bybanen kom. Jeg må hele tiden lytte intenst på Danmarksplass, for paralellt med bybanen går det en motorvei. På bybanen var det kaos. Full bybane, folk som skulle av og folk som skulle på. En hund på vei ut gneldret på Flex. Jeg tror Flex skvatt litt. Noen «ryddet» et ledig sete til meg. Jeg satt rett ved en høytaler, og når det var mange folk på bybaen, var det nesten ikke hørbart. Jeg rapporterte dette inn til Skyss når jeg kom hjem.
Flex var flink på vei hjem igjen. Han gikk helt riktig og han fant stolpen ved kryssing av vei perfekt. Når vi har krysset veien, skal vi rett mot venstre. Flex ville ikke til venstre. Jeg stoppet han og beordret «venstre», men han gikk rett frem en meter og deretter til venstre. Da forsto jeg at han hadde ledet meg rundt en hindring. Han fikk mye ros og en godbit. Perfekt vei hjemover. Han stoppet ved lufteplassen hans og han fikk tisse litt. Jeg tok selen på ham når det så ut som om han ikke skulle noe annet. Igjen stoppet han ved slutten av «trekanten» og vi tok rett høyre og kursen mot huset. Han snur seg mot meg når vi går opp den lille bakken, som for å si «er jeg ikke flink?» mens han logrer.