I dag hadde jeg en avtale og vi skulle gå den veien hvor vi skulle krysse den 4-felts motorveien. Vi har ikke gått den veien siden august, bortsett fra når vi gikk der med min kjære på vei hjem på fredag. Etter litt lufting fikk Flex på seg selen. Jeg vil tro han veier 33 kg nå og vurderer å stramme inn bukreimen ett hakk da jeg synes selen er litt for løs. Jeg tenker å gå til dyreklinikken i morgen for å klippe klør og da kan han veies samtidig. Jeg tok på ham potesokkene i dag, men etter kort tid hadde han mistet den ene. Jeg må få assistenten min til å se etter den. Jeg vet strekningen hvor den kan ha falt av. Jeg flyttet den ene potesokken på bakbeindet til forbeinet. Det er der foten er mest i kontakt med veien.
Jeg gruet litt for krysningen av motorveien i dag, men hadde den innstillingen at «dette skal vi mestre», og det gjorde vi! 🙂 Jeg var svært konsentrert på å holde retning og jeg kjente etter med markeringsstokken at vi holdt oss på stripene. Flex fikk mye ros når vi kom på andre siden av veien og opp på fortauet. Jeg får oss opp på fortauet før han får ros og i blant en godbit, slik at vi ikke står i bilbanen for lenge. Dette er generelt viktig, men spesielt når det er en motorvei.
Litt før krysningen gikk vi gjennom et rolig boligområde hvor det er landevei. Der klarte Flex å lede meg rett i en busk med spisse torner. Jeg kom unna det uten varige mén, men jeg fikk et litt blodig øre.