I dag gikk vi på butikken og i det vi hadde svingt inn blant hyllene ble vi møtt av en ansatt som plasserte varer i en hylle. Han hjalp meg med å finne det jeg skulle ha. Når vi skulle ut av butikken tok både Flex og jeg feil retning og havnet inn i butikken igjen, men vi ble ledet ut og fikk anvist retning. Flex fikk en godbit på utsiden av butikkdøren. På vei hjem var Flex ivrig på å snuse langs kanten før vi krysset hovedveien, men snusingen ga seg når jeg sa «søk stolpe». Han fant den riktige stolpen. Jeg synes han går litt sakte over veien og jeg forsøker å oppmuntre ham til å gå raskere. Denne gangen gikk det, både til og fra butikken.
Vi skulle hente posten og der var det 4-5 brev. Jeg har en liten markeringsstokk i høyre og selen til Flex i venstre. Det var litt vind i dag og først fløy ett brev av sted. Det fant jeg igjen ved en ren tilfeldighet. Jeg skulle gå videre og da fløy to brev av sted og de fant jeg ikke igjen… En snill dame oppfattet problemet mitt og kom for å hjelpe. Jeg brettet sammen stokken og holdt godt på brevene…
Nå har jeg gått 2 1/2 år med markeringsstokk. Med de to andre hundene gikk jeg uten. Jeg merker hvor usikker jeg blir straks jeg går uten markeringsstokken. Jeg føler meg dessuten mindre blind med markeringsstokk. Om jeg skulle finne stolpen, måtte jeg famle med armen mens nå finner jeg den straks med stokken. Jeg slipper å kjenne etter kanter med ene foten, for det gjør jeg med stokken. Når jeg hører vi nærmer oss noen mennesker, setter jeg stokken på skrå og litt frem fremfor meg slik at om jeg skulle gå på de, blir ikke krasjet like stort. Listen kunne vært lang… Mange ville si at det er en ulempe å ikke ha en hånd fri, men selv løser jeg det med enten å ha en stor veske eller sekk.