I dag skulle Flex og jeg til sentrum igjen. Veien til bybanen gikk fint. Det er et «kryss» hvor vi kan fortsette rett frem eller gå til høyre. Det er ingen spisse hjørner, så i dag sa jeg «søk høyre vei». Når vi ikke skal ned den veien, sier jeg «retning» Samme når vi kommer opp til krysset, sier jeg enten «høyre» eller «venstre».
I dag var det ingen talende annonsering på bybanen. Jeg henvente meg til noen passasjerer bak, men det viste seg at jeg henvente meg til en billettkontrollør 😉 Hun ordnet slik at kondoktøren skulle si over anlegget når vi var der jeg skulle av.
Vi gikk fint i byen i dag. Riktignok ville Flex innom et bakeri, det luktet nok godt der, men vi kom oss forbi når jeg sa «finn vei». Et sted skal vi egentlig krysse over en stor åpen plass, men Flex velger å gå langs den venstre kanten av denne åpne plassen. Det gjør ingenting, for vi kommer dit vi skal. Jeg tror dette kommer av førerhundopplæringen hans med å skulle følge veikanten på landevei. Når vi går tilbake følger han ikke kanten, men da er den på høyre side og ingen landevei. Ved fysioterapeuten går Flex litt ekstra raskt fordi han vet det er en godbit der. I dag overrasket vi en dame. Vi ble stående å snakke litt. Siden jeg hadde god tid, tok jeg selen av Flex og damen fikk hilse på ham. Hun hadde to goldentisper selv. Vi tok på selen igjen og Flex var fokusert på jobben igjen. Det er imponerende å se hvor raskt han skifter mellom å være vanlig hund og å vvære en førerhund på jobb. Resten av veien gikk knirkefritt. Flex var flink til å stoppe for kanter, noe han i blant kan slurve litt på. Det kan være vanskelig å gjenta kantene også i byen når det er mye trafikk.
På vei hjem fikk jeg assistenten til å hente oss.