Larissa dusjes en gang i uken for å holde kløen under kontroll. I dag var det under strålen igjen. Larissa har tidvis mye klørefleks på ryggen. Bare jeg stryker over ryggen, får hun klørefleks. Hun kan legge seg ned på ryggen og vri og gnikke seg frem og tilbake mens begge bakføttene får klørefleks. Jeg tenker at det ofte er vondt og irriterende å ha slik klørefleks, men kanskje det er tegn på at noe er godt. Den ene datalæreren på Hurdalsenteret har selv hatt 20 Huskyer og har god peiling på hund. Han mener at klørefleks ikke er annet enn en refleks som kan sammenlignes med når vi får slag på oversiden av kneet. Hvis det er det – og jeg sitter ikke på noen fasit – er det knapt merkbart for hunden. Noen ganger kan det se ut som om de tror det er de selv som klør seg.
På hoftene har Larissa noen skårper. Disse har vært der i flere uker og ser ikke ut til å forsvinne. Jeg husker at veterinæren en gang fortalte at hunder skiller ut et sekret fra huden som kan sees på som skorper. Men hvor langvarig skal det være?